Hildekvh

Nå har jeg endelig kommet litt i gang med skolen. Rikignok ikke fått bøker, men har fått tilgang til siden hvor jeg får alle opplysninger om eksamen, forelesninger, fag og lignende. Første faget som står for tur dette halvåret er Anatomi og Fysiologi. Med andre ord, jeg begynner å lære om "oppsettet" av kroppen vår. Kjempe spennende!! Jeg har allerede begynt å tenke på system for alt. Jeg har permer, printer, foilere og slikt klart til å ta i mot kopier av innleveringer og andre viktige dokumenter. Når jeg gikk på ungdomsskolen så hadde vi det som kalles mappevurdering. Det var slik at vi hadde en mappe for hvert fag, der vi skulle legge inn de prøvene hvor vi hadde gjort det best, og på slutten av året skulle læreren for hvert fag se gjennom mappen og ta en helhetsvurdering av eleven. Det har lært meg i ettertid, ettersom jeg tok det der med meg til videregående også, er at jeg skal og ikke minst bør ta vare på til og med de oppgavene hvor jeg ikke har gjort det like bra. For på en hver oppgave er det en vurdering, og en beskrivelse fra læreren om hvilke områder du kan gjøre det bedre, og på hva man kunne skrevet om i stedet for det man har valgt. Det jeg har gjort på videregående da, er å ta de oppgavene og skrive de på nytt, med den hjelpen læreren hadde skrevet, og fikk læreren til å se over den bare for å få en uformell vurdering på det. Og en ting er sikkert, det hjelper utrolig mye! Så det er en av mine planer for dette studiet. 
Å studere medisinske fag er krevende. Det er myyyye å lære, og jeg ser egentlig for meg at dette er en av de jobbene hvor man nesten har nulltolerense for feil. Når du er ferdig med legeyrket så skal du sitte med en ekstrem kompetanse til slutt, og du skal inneha mye kunnskap når du er ferdig. Du skal tross alt svare personer på hva som skjer med kroppen deres resten av livet ditt. Og riktig nok sier folk "man lærer av sine feil", men i dette yrket blir jo det litt rart å si "jaja, shit au. Jeg klarer det neste gang". Man må være ganske trygg på seg selv og den man gjør. Jeg har en venn av meg som nettopp ble ferdig med medisinstudiet, og han har den beste tiden i livet sitt akkurat nå. Han elsker turnusperioden, og gleder seg til å begynne for fullt. Jeg er så spent på hvordan dette skal gå! 

Men for å gå over til noe helt annet. Jeg har nå fått MacBook Air i hus, og jeg er kjempe fornøyd! Jeg har jo kjøpt den minste av de, men må si at den passer meg ypperlig! Den er liten og nett, og passer i alle vesker, så det er lett å ta den med seg. Har en kollega som har en 17" MacBook Pro, og han går rundt med den i en koffert som egentlig er ment for verktøy. Skjønner greien, for den kofferten tåler at en bil på opptil 3 tonn kjører over den. Men for meg er ikke det helt optimalt å gå rundt med en stor koffert til dataen min :-/
Dataen funker som bare det! Sitter og ser på internettsider hele tiden, og er helt fasinert over hvor bra det er å skrive på den! Det er en helt annen verden for meg med Mac i forhold til det jeg har hatt før, så tror nok ikke at jeg kommer til å bytte til noe annet med det første.

Så nå om dagene er det full innsats på jobben frem til oppsigelsestiden min er ferdig, både for å gå ut med et smell, og for å få inn litt penger på slutten siden jeg nå bare kommer til å ha en jobb. Så jeg er ganske sliten om dagene, men jeg liker det sånn. Da føler jeg hvertfall på slutten av dagen, at jeg har gjort en skikkelig innsats på jobb.

Og nå er jeg ganske trøtt, så da tar jeg kvelden!  

Så da blogger jeg så snart jeg får tid igjen, og så sier jeg natta! :)

Da var det tid for forandringer tror jeg. Eller vet jeg. Jeg har avsluttet studiene mine ved BI og bestemt meg for å satse høyt. Jeg begynner nå på Atlantis Medisinske Høyskole og skal først ta Bachelor i Medisin der, og etter de tre årene så skal jeg søke om opptak til fire år i Polen for å bli lege. 
Har vurdert dette yrket lenge, men det er jo mange av de som kjenner meg som syns det høres litt rart ut for jeg er jo veldig redd for sprøyter. Eller, for å være helt korrekt da, så er jeg redd for å bli satt en sprøyte PÅ, men jeg er ikke redd for å sette en sprøyte på andre. Jeg er veldig interessert i sykdommer og virus og bakterier og syns det er spennende å finne ut om hva som gjør at disse angriper kroppen og hvordan de kommer inn i kroppen vår. Så tror dette kan bli bra! 

Har gjort en del forandringer etter jeg kom inn der. Jeg har sluttet i den ene jobben. I butikken. Jeg har valgt å beholde den andre jobben for der har jeg mulighet til å lese på skoleting mens jeg jobber så det passer perfekt.
Kjøpt meg ny data har jeg også. Endelig kjøpt meg MacBook Air. Gleder meg til den kommer! Så tror dette kan bli noen bra år med skole. Gleder meg utrolig mye til å få kommet igang. Så etter jeg har begynt der så vil det nok komme noen innlegg om ting jeg lærer og sånn, men det kan vel bli interessant.

En ting jeg har lyst å si er at; ikke ta til takke med noe som du tror er det eneste du er smart nok til. Det finnes mange omveier for å komme seg dit man vil. Sats høyt. Du finner aldri ut hvilke veier du må gå for å komme deg dit hvis du ikke prøver.  

                                                       





Hendelsen på fredeg er den mest grusomme, brutale og utenkelige situasjonen for oss. Vi har sett på oss selv lenge som et land som jobber for hjelp og støtte til andre land og har selv følt oss uskadelig og som et lite sannsylig mål for terror og massakre. Vi har sett på TV om skolemassakre i USA og sagt "Herlighet så bra at vi bor her i dette landet! Det der hadde aldri skjedd her". Norge er sett på som et fredlig land, og blandt andre Hillary Clinton har sagt i en pressemelding at dette er noe ingen hadde sett komme mot oss. Hun kalte oss også et fredlig land, kjent for kjempe for fred, likestilling, og for å ta i mot, og å støtte innvandrere.  

Når jeg så første meldingen dukke opp på facebook som et innlegg fra en venn av meg der han skrev "Eksplosjon ved Regjeringsbygget! Krise!", tenkte jeg "herregud for en ting å spøke om!". Når jeg kom hjem kom min søster inn og sa "hørt om det som skjedde i Oslo?!". Jeg slo på TV, og der var det. Det hadde gått av en bombe utenfor Regjeringsbygget. Tok ikke lange tiden før jeg sovnet på sofaen etter lang dag på jobb. Sov i 1 time, våknet, og jeg trodde jeg drømte enda. Et forferdelig mareritt holdt på på Utøya. Massakre mot mange hundre uskylde ungdommer på en sommerleir.
Det triste med denne saken er at før det ble kjent hvem som gjorde dette, så var det mange som dømte på forhånd. Folk sa "dette er muslimene. Få de alle ut". Så sa vitner "han så nordisk ut. Hvit med blondt hår". Reaksjonen til noen var da "ah. Han er polsk. Støtter sikkert muslimsk religion". Til og med når de sa at han var etnisk norsk, født av norske foreldre, i Norge, sa folk "han jobber for en eller annen terrorist gruppe". Det var så usannsynlig for oss at noen av våre egne kunne gjøre dette mot vårt land. Sjokket slo mot oss som et forferdelig slag i magen når det ble kjent at norske Anders Behring Breivik stod bak en eksplosjon som krevde 7, og sikkert fler, menneskeliv, samt en forferdelig skyteepisode på Utøya som har krevd 86 menneskeliv.
Alle i Norge føler med de som har mistet noen, og dette landet står sammen sterkere nå enn noen gang. Som statsminister Jens Stoltenberg sa "dette skal ikke knuse oss. Vi slutter ikke å tro på vårt demokrati". Syns den ene jenten som hadde overlevd dette sa noe veldig fint. "Hvis EN mann kan ha så mye hat, tenk da hvor mye kjærlighet alle vi da kan vise".  

Det er minnemarkeringer flere steder i Norge i dag, og jeg syns alle skal tenne lys og sende varme tanker til de som har mistet, og til de som fortsatt savner dem de elsker. Dette viser hvor stolt vi nordmenn er av det landet vi kommer fra, og hvor stolt, og hvor høyt vi elsker dette landet og alle som er en del av det.
Dette vil forandre Norge, men til det bedre.

                         



Hei alle!

Den siste tiden har egentlig ikke bloggen vært noe prioritet i det hele tatt. Har hatt så mye å tenke på, både positivt og negativt, at den har falt helt ut. Tenkte egentilg jeg bare skulle oppsummere litt av hva som har skjedd siste tiden.
Egentlig har det ikke skjedd stort mer enn at det har vært veldig slitsomt å styre med skole samt to jobber som tar mye tid fra meg. Har jo også en kjæreste som gjerne vil tilbringe litt tid med meg så er jo om og gjøre å få tid til alt sammen. Så siden denne bloggen egentlig skulle være om skole så får jeg vel starte med det temaet da :)

Skolen har vært veldig stressende siste tiden. Jeg trodde kanskje ting skulle være en lett overgang når man begynte på høyskoler, men der tok jeg jo kraftig feil. Fagene er veldig slitsom! Det er tungt å sitte og skrive i hver forelesning, og så komme hjem eller på jobb og fortsette med skoleting der, og så når du kommer på neste forelesning så er det nytt og vanskeligere tema og så glemmer du det du lærte dagen før. Og sånn fortsetter det. Merket ganske fort at det ble litt "overload" hos hjernen min. Ble veldig ofte syk, klarte ikke gjøre like god jobb som før og prøvde egentlig bare å finne snarveier i arbeidsoppgavene for å gjøre det lettere for megselv.
Nå er jo nettopp eksamensperioden over, og jeg er jo egentlig ganske fornøyd med hvordan det gikk. Tre av fire eksamener handlet om regning med tall og bokstaver, men det fine var jo at det var 1 uke mellom hver eksamen så jeg hadde god tid til å øve. Men de som kjenner meg vet jo at jeg ikke har så veldig god selvdisiplin.
Når det gjelder hva jeg vil gjøre til høsten, så er det faktisk en hel haug med tanker som surrer rundt i hodet mitt, og jeg klarer hverken å sortere de, eller bestemme meg for hva som appellerer mest akkurat nå. Jeg har jo selvfølgelig en kontrakt med BI på 3 år, og det er jo der jeg har lyst å fortsette siden det er det jeg har begynt på. Men etter første året på BI så var jeg borti så mange andre fag og "yrker" at jeg klarer ikke helt finne ut om dette var det rette likevel. Første halvåret var vi mye borti lover og regler, og det er ting jeg virkelig liker. Endte opp med A på eksamen i det faget, så det viser vel kanskje hvor dedikert jeg var til å lære om det. Så derfor har jeg søkt juss på UiO og UiB. I tillegg til det så var vi borti psykolig dette siste halvåret og det var faktisk også noe jeg fikk interessen for. Så har også søkt det. Men kommer jeg ikke inn på noen av dem så blir det jo selvfølgelig BI.
Utenom dette, så er jeg da oppført som fadder for neste års "barn". Jeg gleder meg veldig mye! Er veldig fornøyd med de to andre jentene som skal være fadre med meg på den gruppen og tror egentlig det blir veldig gøy. Vi skal jo da holde styr på 12 fadderbarn, så kan vel kanskje egentlig tenke meg litt at situasjonen blir lik "John and Kate plus 8". Bortsett fra at her er det 12 fulle "barn" vi skal prøve å håndtere. Og de er vel ikke alltid samlet i en flokk??
Vel, vel. Tenker egentlig det får holde om skolesakene, så ikke jeg kjeder dere for mye her!

Annet enn det så har det ikke skjedd store greiene. Reiser til syden den 30 juni med mamma, pappa og minste søsteren. Få et lite avbrekk fra alt og alle :) Blir jo trist å reise fra Thomas, men vi skal prøve å få en ferie sammen i løpet av høsten. Vi har jo da vært sammen i 3 år den 15 juli, så man kan vel si det begynner å bli en stund. Men, hvis man trives sammen så er det jo ingenting bedre enn det! :)

Kjøpt meg ny telefon har jeg også gjort! Jeg har jo hatt iphone i ett år nå, og er jo egentlig fornøyd med den, men den har sviktet meg litt og sluttet å funke på noen funksjoner. Så nå har jeg endelig bestilt meg den telefonen jeg har hatt lyst på aller mest! Nemling Blackberry! Sist jeg skulle kjøpe den så måtte jeg ha lagt ut 9000 kr, og det gadd jeg ikke. Så nå fikk jeg den for 1 kr siden jeg kjøpte så insane dyrt abonnement. Så den gleder jeg meg til å komme igang med!

Ellers er det vel ikke stort å fortelle. Ingen hund i hus enda. Synd :( Håper egentlig jeg klarer å få noen over på min side sånn at jeg endelig kan gå til anskaffelse av et dyr. Ikke en katt for det har vi allerede. Vil ha noe stort noe, som en Grande som dere sikkert har forstått at er min favoritt!!
Men, men. Fra nå av skal jeg heller prøve å være litt flinkere til å blogge! Blir nok ikke innlegg hver dag (på langt nær), men når det skjer noe som er verd å skrive om så skal jeg prøve å ta meg tid til det!

Snakkes folks!

... står for tur, og jeg gleder meg som en liten unge på julaften!
For dere som ikke vet hva vinterlekene er, så er dette altså en tur til Hemsedal som blir arrangert for de fleste høyskoler og lignende. Dette er tre dager med intens festing og drikking, morgen til kveld. Det koster litt for en billett, men det er så verd det! Det er helt sinnsyk stemning og alle har det gøy! Alkohol under vinterlekene er dyrt, for under dette arrangementet så blir prisene i baren, så vel som på butikkene, skrudd opp en del. Men, men, da er jeg i så fall heldig som ikke tåler stort mer enn en halv flaske vin før jeg sier "Hei, seng".

Det første man får høre under fadderuken er "Nå må alle være klar til å bestille billett til vinterlekene!", og i begynnelsen skal jeg innrømme at jeg ikke var så veldig keen på å delta på dette. Mye av det er nettopp fordi jeg ikke tåler alkohol, og, som sikkert flere andre, så både sier og gjør jeg ting jeg angrer bittert på etterpå. Men siden alle jentene mine i klassen bestemte seg for å reise så tenkte jeg greit, jeg står heller opp kl 07 og prøver å få billett. Jeg stod opp sent, og såklart fikk jeg billett. Var ikke helt fornøyd fordi de andre ikke fikk billett med en gang, men det gikk bra! Så nå er vi klar til syk fest på Hemsedal med BI!

De fleste andre jeg har snakket med som har vært på vinterleker allerede i år har sagt at man har ikke sjangs til å verken stå opp om morningen for å gå på skolen etterpå, eller dra på jobb for man er helt kjørt etter den turen. Så jeg er spent på å se hvordan dette går. Men jeg tror det blir sykt bra, og nå gleder jeg meg! Reiser på søndag, og er der til onsdag.

Hæla i taket!!

Jeg klippet jo en bob rundt sommeren dette året, og jeg kjenner jo meg selv såpass godt at jeg visste at jeg kom til å bli ganske lei det etter relativt kort tid. Nå som det har vokst ut igjen ganske bra så har jeg begynt å gå med extension hver dag. Jeg elsker det! Extensions er et genialt konsept, men for å være ærlig så er det et tiltak å sette det på hver dag. Men hva gjør man ikke for skjønnheten?
Nå har jeg jo også farget håret mitt mørkt igjen, og da måtte jeg farge mine extensions mørke også. Da ble de jo knusktørre. Selv hvor mye jeg kurer de så er de tørr etter noen timer.

Men nå når jeg får neste lønn så bestiller jeg meg nye! De siste gangene jeg har kjøpt så har jeg kjøpt på en frisørsallong. Veldig god kvalitet, men på grunn av at jeg har så tykt hår så er de ikke like fyldig som mitt eget. Så nå har jeg vært så heldig å komme over noen helt nye fra noe som heter Foxy Locks Extensions. Dette er veldig tykke, fyldige extension og ser helt naturlige ut. De er også 100% menneskehår og kan farges, krølles, rettes og dulles med.
Nettsiden er her; http://www.foxylocksextensions.com/

Mine extensions har jeg nesten betalt 2000 kr for, mens disse koster 700 kr. Billig, og veldig flott å se på!
Legger ved en video av en som bruker disse, som viser hvordan man best sette på Foxy Locks Extensions siden det følger med veldig mange remser.

http://www.youtube.com/watch?v=Gkz6veEjfqI

Anbefaler disse!

Nå er det ganske lenge siden sist jeg lagde et innlegg på bloggen min, og mye av det har hatt å gjøre med at jeg jobber veldig mye og i tillegg har hatt skole. Og da har bloggen falt fullstendig vekk.
Det har forsåvidt ikke skjedd så mye siden sist jeg blogget. Annet enn at jeg har strevd med å klare skole samt to jobber. Jeg har jo flyttet som jeg sa, og stortrives i leiligheten min! Huseierne er kjempe hyggelig og ikke minst koselig. Siden jeg flyttet inn i et helt nytt hus har det også vært en del ting der jeg har måttet ordne som jeg aldri har vært borti før. Som for eksepel å åpne mitt eget abbonnement hos strømleverandør. Ikke at det var så mye verre enn å ta 1 telefon, så var det igang. Men jeg merket fort at det å bo alene og alle utgiftene som følger med det gjør at jeg burde faktisk tenkt meg om en gang til før jeg flyttet. Så til alle dere som vurderer å flytte hjemmefra for første gang; tenk dere om en gang til, og ikke flytt uten en samboer! Det er dyrt!

Når det gjelder skole så har jeg funnet ut at den retningen jeg gikk ikke var helt for meg. Er også mange andre i klassen min som har tenkt samme tanke om å gå over til noe annet, men jeg tror jeg skal vente og se til høsten igjen når vi begynner å gå litt mer innpå det som har med selve Eiendomsmeglerfaget å gjøre. Det er jo dette jeg har hatt lyst å utdanne meg til, men nå dette første året er alt så generelt, så det var jo ikke helt som jeg hadde trodd. Men, men. Jeg får ta tiden til hjelp.

Ellers så skal jeg virkelig prøve å faktisk blogge litt en gang iblandt. Syns det er kjekt å dele det gjør på med andre.

Jeg er som dere vet, på utskikk etter en hund. Og jeg har lenge sett på flere raser. Jeg har vinglet litt mellom alt fra Papillon til Grand Danois den siste tiden, men det er fortsatt Granden som appellerer mest til meg.
Jeg har alltid likt å se på hunder som har et symmetrisk ytre. Når alt passer sammen helt perfekt. Og jeg må ærlig si at hunder som har kuperte ører ser for det første mer skremmende ut, hvis det er dette man ønsker av en hund, og de ser mer stilig ut. Ta for eksempel en Doberman. En slik hund med ørene ned, ser mykere ut enn en som har ørene stikkende rett opp. Bare se her;

Bare se så mye mer "hissig" de ser ut med kuperte ører.

Samme med Grand Danois. De ser så snill ut med ørene hengende rett ned, men så med en gang de blir kupert så ser de ut som den perfekte vakthund!!

Mandig!

For dere som ikke vet hva kupering er, og ikke helt skjønner det utfra bildene, så er det, for å si det enkelt, en smertefull prosess for en hund for at eieren skal synes den ser pen ut. Man ser det mest på Doberman og Boxer, på grunn av de spisse ørene. Kupering er rett og slett å kutte av en del av øret til hunden for å få det til å stå rett opp, og ikke henge ned ved ansiktet. Det gjøres riktig nok under narkose, men for dere som har vært operert før så vet dere at dere ikke kjenner noe som helst under selve operasjonen, men i tiden etterpå så kan man kjenne ganske mye smerte til tider. Det er på samme måte for en hund, og kupering er derfor betraktet som dyremishandling og er FORBUDT i mange land. Blandt annet her i Norge. Man kan fortsatt importere kuperte hunder, av en eller annen twisted grunn, men det skal nå også bli forbudt å gjøre dette. Har jeg hørt...

For å være ærlig så skammer jeg meg over at jeg har tenkt på å påføre min hund sånn smerte, og jeg har bestemt meg for at det skjer ikke. Hvordan hadde du følt deg, hvis dine foreldre sa til deg "du, egentlig så kunne jeg tenkt meg at du hadde litt mindre nese, og litt mer intilsittende ører. Så vi sender deg til en operasjon. Kanskje vi blir litt mer fornøyd med deg da..." Det er det samme man innerst inne tenker om hunden sin. Det hele har med utseende å gjøre. Man vil at de enten skal se skumlere ut, eller mer mandig ut. Men se heller på det sånn som meg; hvor kult er det ikke hvis hunden din kan se, og virke ekstremt snill og grei, og så med en liten bevegelse, eller et lite ord kan du få hunden din til å beine som en gal etter en person som ikke hadde ventet det? Det er DET som er kult.

Nå har det blitt en stund siden jeg blogget sist. Grunnen er enkelt og greit at jeg har flyttet inn i et helt nytt hus, og igrunn ingenting var i orden. Ikke internett, ingen kanaler. Ingen lamper. Så jeg har sittet i mørket og sett på DVD. Men nå er altså internett oppe og går, så da kan jeg begynne å skrive litt.

Jeg har derimot enda ikke blitt ferdig med leiligheten. Har ingen bilder, og mangler lys en del steder, så det er tomt på veggene, men har det mest nødvendige. Hvilket er det viktigste. Det jeg har merket har forandret seg, er den hyppige handlingen av mat. Jeg handler mat hele tiden. Finner ting som jeg trenger, men så glemmer jeg det når jeg er og handler, fordi jeg ikke klarer å tenke så langt som å skrive en handleliste.
Jeg hadde også trodd at jeg kom til å kjede ræven av meg mens jeg bodde alene, men tvert imot. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og klarer å underholde meg selv. Som i dag for eksempel. Stod opp kl 12:40 etter en åndssvak jobb-helg. Bokstavelig talt. Så jeg tok på Ipoden og gikk rundt og vasket leiligheten mens jeg sang høyt for meg selv. Fikk jo selvfølgelig en melding fra huseier hvor det stod følgende "så fint du synger....". Ikke sarkastisk i det hele tatt. Høres ut som en kråke på selvmordstokt.

Hvertfall. Jeg elsker å bo alene. Elsker friheten ved å ha en leilighet for meg selv hvor jeg styrer hvordan ting skal være. Det er helt herlig.

Noen bilder skal jeg derimot legge ut;

Spisestue

Stuebord, TV o.l.

Skal legge ut bilde av kjøkkenet og badet når det ser ut som et levelig sted...

Men er hvertfall fornøyd med den sånn som den ser ut i skrivende stund :)
(og ja, jeg er veldig glad i falske blomster)

Jeg har jo flyttet ut fra huset til mamma og de. Og vi begynte på lørdag med å flytte inn alle tingene jeg hadde kjøpt. Jeg var ganske dårlig når jeg var på jobb på lørdag, og var skikkelig slapp i kroppen, så skjønte allerede da at jeg var begynt å brygge på noe som ikke var særlig bra. Så utover kvelden etter å ha gått rundt på IKEA i flere timer og vært både varm og kald, og så sitte på et kaldt gulv på lageret. Så når vi endelig kom oss ut i leiligheten så klarte jeg ikke annet enn å ligge på gulvet og sove og slappe av. Jeg var helt utkjørt. Jeg klarte ikke bygge noen ting. Klarte ikke engang å ta trekk over en pute. De andre derimot løp rundt og bygget og snekret og styrte på. Følte meg helt teit.

Men men... Jeg er fortsatt syk. Har ingen stemme. Har feber og er dårlig. Så nå sitter jeg på en film, spiser en berlinerbolle og drikker litt sjokomelk før jeg tar turen inn i en god og varm seng og sover leeeeeeenge...

Vi snakkes!
Natta!